Podcast: Dette bør du gjøre om du vil ligge mer rundt i 2018

Processed with VSCO with a8 preset

Nytt år, nye muligheter og ikke minst ny runde med podcast! Jeg har gledet meg. Denne runden føltes det naturlig å ta opp nyttårsforsetter, for både Anne Vic og jeg har litt av hvert å si om denne snåle måten å lage seg mål på. Det siste der er riktignok mine ord, hehe. Jeg er ikke så fan av at man skal forsøke å bli Jesus bare klokka slår midnatt på nyttårsaften, sjampisen er drukket opp og rakettene er fyrt av. Hvis noe skal holde, har jeg mer troen på andre ting. 

Hvis du håpet på et blogginnlegg spekket med hotte datingtips mtp på tittelen min, blir du nok dessverre skuffet. Men dating er faktisk ett av temaene vi diskuterer i podden denne uken. 

Noe jeg uansett kan en del om, er det å sette seg seg mål og finne ut hvordan man skal nå dem. Jeg vil faktisk si at metoden er overførbar på det meste her i livet, enten du vil nå nye mål på treningssenteret, slutte å drikke og røyke, komme i gang med datingen, flytte til USA eller Svalbard for den saks skyld, lære deg å spille gitar eller få nye venner. Alt koker ned til det samme. Og dét snakker jeg om i denne ukens episode. 

Nok prat. Sjekk ut nyttårsepisoden til Pistolklubben under! (Du kan seff også finne oss på iTunes og diverse andre podcastapper hvis du foretrekker det😉)

Følg meg på Instagram og Facebook her❤️❤️❤️

Ett år etter

Processed with VSCO with a8 preset

Jakke Bik Bok / Jeans Lindex / Sko Air Jordan (Stress)

På morningen 9. januar 2017 visste jeg egentlig ikke helt hva jeg sto opp til. Ny jobb, riktignok i samme mediehus, men med mer ansvar, en spissere målgruppe og tydelig underholdnings- og livsstilsfokus. Ganske mye mer konkret enn det meste jeg har gjort tidligere i de åtte, snart ni årene, jeg har jobbet som journalist. De som kjenner meg, vet at jeg har jobbet aller mest med nyheter og at jeg nærmest har vokst opp på nyhetsdesker rundt omkring. Plutselig hadde jeg én rolle – på ett nettsted. Veldig nytt og annerledes.

Processed with VSCO with hb1 preset Processed with VSCO with b1 preset Processed with VSCO with hb1 preset

Hvis et år har vært året for læring for meg hittil, har det vært 2017. Jeg prøver riktignok stort sett å utfordre meg selv på ting jeg ikke har gjort før hver eneste dag, for jeg digger følelsen av læring og senere mestring, men å bli redaktør for Side2 har virkelig toppet det meste.

Processed with VSCO with c1 preset

Nye utfordringer og arbeidsoppgaver hver eneste dag, på et utrolig interessant og givende område i mediebransjen som er i konstant forandring, med fantastiske, kunnskapsrike og ikke minst trivelige kolleger. Er det rart jeg regner dette som drømmejobben for en som meg? Jeg er så insane glad for hver eneste morgen jeg får stå opp og gjøre så mange av de tingene jeg liker aller best. Det har krevd masse, men det har definitivt vært verdt det. 

Processed with VSCO with c1 preset

I løpet av året har jeg også gjort mye annet som har stått på bucketlisten min. Mer enn jeg hadde trodd faktisk. Innlegget mitt om 17. mai-fylla nådde førsteplass på blogglisten med 60K lesere (herregud, jeg som bare følte for å rante litt!!!:S), jeg har også fått stå mye foran kamera, jeg har fått reise og intervjue masse interessante mennesker og jeg har til og med lansert egen podcast med Anne Victoria. Hvem hadde trodd?!

Processed with VSCO with c1 preset

I løpet av året har jeg mistet folk som var viktige for meg, og jeg har måttet ta avskjed – i alle fall profesjonelt – med mange gode kolleger. Men det har også dumpet nye mennesker inn i livet mitt dette året som jeg beundrer, trives med og setter utrolig stor pris på å ha rundt meg. 

Processed with VSCO with c1 preset

Nå, ett år etter, må jeg fortsatt innimellom stoppe opp og puste dypt for å skjønne at det er sant alt det jeg holder på med. Julen var sånn for meg. Jeg måtte bruke litt tid på å ta inn alt, gå noen turer i skogen og kjenne på hvor takknemlig jeg er. Nå skriver vi 9. januar 2018, nøyaktig ett år senere. Gjengen fra Nettavisen har akkurat kommet oss på plass hos Egmont, som har kjøpt opp Side2, Side3 og blogg.no, og jeg tror vi alle er klare for nye utfordringer i et nytt konsern.

Processed with VSCO with c1 preset

Jeg er allerede i gang med noen nye prosjekter på siden, som jeg tror blir helt utrolig bra. I morgen skal jeg i studio for å starte opp poddingen igjen etter jul med Anne Vic, og vi gleder oss begge to til å ta opp tråden der vi slapp før ferien. 

Håper dere vil følge med på reisen videre, for jeg er dødssikker på at dette blir fett. 

Følg meg på Instagram og Facebook her❤️❤️❤️

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with p5 preset

Når ble det greit å tafse på festival?

I helgen var det Palmesus i Kristiansand – en festival som trekker til seg mange av de hotteste artistene, og mange tusen som var gira på å gå høre på musikk og kose seg. Og en gruppe til: klåfingra drittsekker. 

Jeg var på jobb, men kom likevel hjem ganske sjokkert. Grunnen til det, er all tafsingen. Jeg snakker om gutter som synes det er helt ok å klype ukjente jenter i rumpa, stryke dem over låret eller holde dem igjen når de går forbi i folkemengden og hviske upassende ting til dem. På bakgrunn av hva da er dette greit? At dere er fulle? At jentene går i sommerklær? 

I fjor sommer hadde vi en bølge av voldtekter og overgrep mot unge kvinner på svenske festivaler som fikk stor medieoppmerksomhet både i Norge og Sverige. Har ikke folk forstått at festivaler (og over alt ellers for den saks skyld) er steder hvor man skal oppføre seg bra mot hverandre? Ikke gjøre hverandre usikre og objektivisere kvinner og jenter som går i shorts eller kjole (eller hva enn de vil gå i)?

Festivaltafsingen kan av mange oppfattes som mindre «alvorlig», men er like fullt langt fra ok likevel. Det tenker jeg også er noe av det som gjør det så vanskelig å ta tak i. Festivaltafserne er nemlig sleipe – de gjør low key-ting de mest sannsynlig kommer unna med. Ting som er ganske langt over streken når man tenker over det, men som samtidig ikke er så alvorlig at man føler at det nytter eller er vits i å ta tak i det der og da når man står blant tusener av andre publikummere. Det kan dreie seg om berøring på steder man ikke vil bli berørt i forbifarten og drøye kommentarer som fort blir til «Nei, det var ingenting» når man spør «Unnskyld meg, hva var det du sa til meg nå?». Det er ubehagelig å bli seksualisert på den måten, for ikke å snakke om hvor sinna man blir av det. 

Til festivaltafserne: Blir dere ikke flaue over hva mødrene og fedrene deres ville tenkt om de så hvordan dere oppfører dere? Og hva med den dagen dere selv blir foreldre – er det sånn dere vil at døtrene deres skal ha det når de reiser på festival? Skal vi lære gutter at dette er en ok måte å oppføre seg på mot jenter? Jeg skjønner ikke hva slags oppdragelse dere har fått. Skulle jeg selv en gang bli mor til en sønn, skulle jeg virkelig gitt ham inn og gjort ham arveløs hvis jeg fikk vite at han hadde behandlet jenter på den måten. Vi bor i Norge, at av verdens mest likestilte land, men det skulle jeg nesten ikke tro om jeg ser på helgen som gikk. 

Og til dere jenter som ikke klarer å holde fingrene deres av fatet: Dette gjelder motsatt vei også. 

Det er nemlig ikke alle som reiser på festival for å bli klådd på. 

Følg meg på Instagram og Facebook her. 

 

Til dere som var dritings på 17. mai

I år feiret jeg 17. mai i Oslo for første gang. Jeg har alltid vært veldig stolt av nasjonaldagen vår, men etter i går merker jeg at jeg er litt mindre begeistret. Grunnen er hvordan jeg ser at mange på min egen alder (og eldre) oppfører seg. 

Det var folk som knuste flasker i veien foran bilene som kjørte forbi, prøvde å slå ned trikkeskilt, skrek til hverandre på åpen gate og drakk åpenlyst foran kidsa som akkurat hadde gått i tog. Ikke spesielt unormalt for en vanlig tur på klubben natt til lørdag, men er det egentlig greit å oppføre seg sånn på 17. mai? Jeg synes ikke det. Å subbe rundt dritings klokken 13 med bunadsskjørtet stappet halvveis opp i trusa, skjorta full av sprit og det norske flagget skrapende langs bakken er hverken spesielt respektfullt eller nasjonalromantisk.

Selvfølgelig er det bare hyggelig å ta et glass champagne eller tre hvis du vil, men flatfylla kan du seriøst spare til en hvilken som helst annen helg i året.  

Å se festpyntede barn med kroneis og flagg i hånden på vei fra Slottsplassen gå langs med uteserveringene som var stappet fulle med hengedrita 25-åringer som har drukket i ett kjør siden klokken 8, blir helt feil. Det handler om å ha bare en ørliten dæsj respekt for det vi feirer. Det er nemlig en grunn til at du kan kose deg sammen med vennene dine 17. mai og gå på dagsfylla hvis du vil det – blant annet det faktum at noen før deg har kjempet for grunnloven og alle rettighetene vi har i dag. Ikke ta det så for gitt. 17. mai er også barnas dag. Skal vi liksom lære dem at det egentlig bare er et eneste stort fyllekalas? Det blir så feil som det overhodet kan bli, og skikkelig, skikkelig smakløst. 

Hvert år får russen mye ufortjent tyn for hvordan de oppfører seg. Det er virkelig flere som må gå litt i seg selv. Dette blir jeg ordentlig flau av. 

Følg meg på Instagram og Facebook her. 

Processed with VSCO with c1 preset

Bilde fra Henrik Ibsens gate i Oslo på ettermiddagen 17. mai. 

 

Jeg drikker ikke, og derfor bør du være sykt glad for det

Processed with VSCO with hb2 preset

Jeg har lyst til å rante litt over noe jeg tenker på, men egentlig ikke har sagt høyt før. Da passer det egentlig bra, nå som vi skriver om unge og alkohol på Side2 denne uken. 

Litt om meg og alkohol først. Jeg drikker veldig sjeldent. For å gjøre det klart: Ikke har jeg noen overbevisning om at det å drikke alkohol er dustete eller feil. Ikke holder jeg meg unna folk som drikker, jeg digger tvert imot å gå ut. Greia er bare at alkohol ikke er spesielt viktig for meg, og derfor står jeg over. Dét er det mange som ikke forstår. Når du ikke drikker, får du ofte høre ting som at man er rar og kjip. Jeg har blitt såpass voksen at det ikke påvirker meg hva andre måtte mene om valgene jeg tar, men jeg har lyst til å fortelle deg noe, kjære partyvenninne.

For det du ikke skjønner, er at du egentlig bør være sykt glad for at alle ikke er like fulle hver helg. Ikke misforstå meg. Jeg vil ikke ha skryt for at jeg ikke drikker, egentlig er det ikke noe fantastisk ved det i seg selv. Jeg skulle bare ønske at du anerkjente at det å stå over hardcorefylla også har positive sider, og at jeg har reddet den gjennomstylede rumpa di opptil flere ganger. La meg forklare. Jeg har nemlig noen historier du kanskje ikke husker fra turene våre på byen der du hadde høyest promille av alle. 

1. Du spurte meg om jeg var gira på å drikke fredag ettermiddag. Jeg sa «Neeei ass, men jeg kan være med ut», og du reagerte med å himle med øynene. Samtidig var du veldig glad for at jeg kunne kjøre, sånn at resten av gjengen slapp å bruke 500 spenn på taxi fra vors til byen. Er det ikke egentlig litt digg at en av oss var edru den kvelden? 

2. Jeg takket nei da vi først kom oss ut og du prøvde å få meg med bort i baren for å kjøpe drinker. Du trakk på skuldrene og gikk. Det du ikke husket dagen derpå, er at det var jeg som oppdaget at du gikk ifra veska di da du forsvant til neste utested og tok den med. Du slapp å kjøpe ny mobil og sperre bankkortet ditt fordi noen rasket med seg greiene dine da du ikke fulgte med på grunn av det faktum at jeg ikke var dritings. Bare hyggelig, babe.

3. Da du forsvant for å prate med hun venninna di fra videregående som du så i andre enden av utestedet, var det jeg som satt ved bordet vårt og passet på at ingen puttet noe i drinken din. Husker du det? 

4. Da du kastet opp, var det jeg som holdt håret ditt på dass og passet på at du ikke fikk spy i håret og på kjolen din. Tenker du på det? 

5. Du hadde fylleangst dagen derpå fordi du fikk blackout deler av kvelden, og ringte meg for å spørre om du klinte med eksen som du fortsatt ikke er helt over. Jeg kunne bekrefte at dere bare pratet sammen, og at alt er chill. Blir du ikke roligere av at en av oss husker alt som skjedde? 

6. Du våknet opp i din egen seng, med alle tingene dine på plass dagen etter. Du ble heller ikke med noen du ikke burde bli med hjem. Jeg dyttet deg nemlig inn i en taxi sånn at du skulle komme deg trygt til egen leilighet. Husker du det? 

Så, kjære partyvenninne. Jeg har ingenting imot at du drikker. Fortsett med det hvis du vil, jeg er ikke mora di og det er ikke min sak hva du velger eller ikke velger å gjøre med alkohol i helgene. Jeg ønsker bare meg at du hever blikket opp fra mojitioen din et øyeblikk og slutter å kritisere folk som velger noe annet enn deg. Ikke døm meg eller behandle meg kjipt fordi jeg ikke får kick av å bøtte nedpå tolv tequilashots. Da tror jeg vi kan få en dødshyggelig kveld på byen sammen! 

Følg meg på Instagram og Facebook her.