I år feiret jeg 17. mai i Oslo for første gang. Jeg har alltid vært veldig stolt av nasjonaldagen vår, men etter i går merker jeg at jeg er litt mindre begeistret. Grunnen er hvordan jeg ser at mange på min egen alder (og eldre) oppfører seg.
Det var folk som knuste flasker i veien foran bilene som kjørte forbi, prøvde å slå ned trikkeskilt, skrek til hverandre på åpen gate og drakk åpenlyst foran kidsa som akkurat hadde gått i tog. Ikke spesielt unormalt for en vanlig tur på klubben natt til lørdag, men er det egentlig greit å oppføre seg sånn på 17. mai? Jeg synes ikke det. Å subbe rundt dritings klokken 13 med bunadsskjørtet stappet halvveis opp i trusa, skjorta full av sprit og det norske flagget skrapende langs bakken er hverken spesielt respektfullt eller nasjonalromantisk.
Selvfølgelig er det bare hyggelig å ta et glass champagne eller tre hvis du vil, men flatfylla kan du seriøst spare til en hvilken som helst annen helg i året.
Å se festpyntede barn med kroneis og flagg i hånden på vei fra Slottsplassen gå langs med uteserveringene som var stappet fulle med hengedrita 25-åringer som har drukket i ett kjør siden klokken 8, blir helt feil. Det handler om å ha bare en ørliten dæsj respekt for det vi feirer. Det er nemlig en grunn til at du kan kose deg sammen med vennene dine 17. mai og gå på dagsfylla hvis du vil det – blant annet det faktum at noen før deg har kjempet for grunnloven og alle rettighetene vi har i dag. Ikke ta det så for gitt. 17. mai er også barnas dag. Skal vi liksom lære dem at det egentlig bare er et eneste stort fyllekalas? Det blir så feil som det overhodet kan bli, og skikkelig, skikkelig smakløst.
Hvert år får russen mye ufortjent tyn for hvordan de oppfører seg. Det er virkelig flere som må gå litt i seg selv. Dette blir jeg ordentlig flau av.
Følg meg på Instagram og Facebook her.
Bilde fra Henrik Ibsens gate i Oslo på ettermiddagen 17. mai.